Romsdalshorn stoppested
| Romsdalshorn stoppested | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Stoppestedet i 1948 | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Romsdalshorn | ||
| Kommune | Rauma | ||
| Opprettet | 30. november 1924 | ||
| Opphørt | 27. mai 1990 | ||
| Distanse | 449,25 km | ||
| Høyde | 4,15 moh. | ||
| Arkitekt | Jernbanens Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad | ||
| Operatør(er) | NSB | ||
| Rehabilitert | 2006 | ||
| Åpnet | 30. november 1924 | ||
| Nedlagt | 1990 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Raumabanen | ||
| Plattform(er) | 1 | ||
Posisjonskart   Romsdalshorn stoppested Romsdalshorn stoppested (Møre og Romsdal) | |||
 Romsdalshorn stoppested 62°29′03″N 7°45′39″Ø | |||
Romsdalshorn stoppested var et stoppested på Raumabanen som åpnet i 1924 og ble nedlagt i 1990. Romsdalshorn er en grend i Rauma kommune i Romsdalen, 10 kilometer øst for Åndalsnes.
Trafikken var liten og betjeningen ble inndratt allerede i 1953. I 1964 ble stoppestedet nedgradert til holdeplass. Fra 1988 var det slutt på passasjertrafikken. Formell nedleggelse var i 1990.
Trafikale forhold[rediger | rediger kilde]
Stoppestedet hadde betjening som solgte billetter, ekspederte gods og delte ut post. Trafikken var liten og betjeningen ble inndratt allerede i 1953. I 1964 ble stedet degradert til holdeplass og i 1988 ble passasjertrafikken lagt ned. Formell nedlegging var i 1990.
Romsdalshorn hadde ikke kryssingsspor, men et gjennomgående 75 meter langt lastespor med godsrampe som forsvant før 1970.[1]
Betjening[rediger | rediger kilde]
Romsdalshorn var en "kjerringstasjon" uten stasjonsmester eller personale med sikkerhetsutdanning. De ansatte var ekspeditriser som solgte billetter og ekspederte gods.[2]
- Ingeborg Johansen, f. 1892, ekspeditrise fra 30.11.1924
- Anna Syversen, f. 1892, ekspeditrise fra 15.7.1927
- Ingeborg Jakobsen, f. 1896, ekspeditrise fra 1935 til 1944
- Alma Helen Kjosstuen, f. 1904, ekspeditrise fra 1944 til 1953 (Poståpner til 1960)
Poståpneri[rediger | rediger kilde]
Poståpneriet Romsdalshorn åpnet sammen med stoppestedet 1. desember 1924.[3] Ekspeditrisene på stoppestedet bestyrte poståpneriet. Da stoppestedet ble ubemannet i 1953, fortsatte ekspeditrisen å håndtere posten inntil 1960. Fra 1961 ble Romsdalshorn poståpneri underlagt Åndalsnes postkontor, i 1968 ble det tildelt postnummeret 6334 og 1. juni 1969 ble det lagt ned.[4]
Stasjonsbygningen[rediger | rediger kilde]
Bygningen var av "Type for Raumabanen" og ble tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved Jernbanens arkitektkontor. Stasjonsbygningen ble satt opp mellom 1920 og 1923. Arbeidet krevde 20 322 timer og kostet 86 482 kroner. Totalsummen for hele stasjonsanlegget var 180 357 kroner.
Romsdalshorn er identisk med andre stasjoner langs Raumabanen som for eksempel Bottheim, Marstein og Verma, men noe enklere utført. Bygningen er ikke laftet, som de andre, men satt opp i uisolert bindingsverk. Den er kledd med liggende panel og har stående vekselpanel i gavlene. Saltaket er tekt med skifer. Venteromsdøren og gavlvinduene er rammet inn av ornamenter i nyrokokko. I inngangen var det fyllingsdører med glassfelt. Første etasje hadde ekspedisjonskontor, telegrafistrom og venterom. Deler av venterommet ble tatt i bruk som hvilerom for baneavdelingen i 1975. I andre etasje var det tjenestebolig med tre rom og kjøkken. I kjelleren var det rom for brensel, mat og klesvask. Godshuset var i en enetasjes sidefløy. [5]
Andre bygninger[rediger | rediger kilde]
På stasjonsområdet var det privétbygning, uthus og en vokterbolig med uthus. Privéten ble revet etter at stasjonen fikk innvendige toaletter rundt 1960. Vokterboligen var et typehus fra Nordviken Bruk på Hamar som var kjøpt inn som oppsynsmannbolig under anlegget.[6]
Etter at stasjonen ble flyttet i 2004, er vokterboligen den eneste jernbanebygningen som står igjen på Romsdalshorn.
Byggingen av Grytten vannkraftverk[rediger | rediger kilde]
Det gjennomgående sporet og godsrampen forsvant i forbindelse med at Grytten kraftverk skulle bygges. Kraftanlegget, som ligger i umiddelbar nærhet av stasjonen, overtok deler av stasjonsområdet til anleggsdrift. I nærmere ti år sto det lagerhaller, verksteder og garasjer på stasjonsområdet, og deler av kraftverket ble transportert med tog til Romsdalshorn. Bygningene ble revet etter at kraftverket sto ferdig i 1975.
Kulturminnet[rediger | rediger kilde]
Flytting til Horgheim[rediger | rediger kilde]
Tidlig på 2000-tallet skulle ny Europaveg 136 bygges gjennom Romsdalen og over stasjonsområdet på Romsdalshorn. Bygningen var derfor truet av riving. Statens Vegvesen flyttet i 2006 stasjonsbygningen til Horgheim, der den ble restaurert og skiltet som Trollveggen stasjon.[7] Stasjonsbygningen står nå ved den store rasteplassen under Trollveggen, like ved jernbanelinjen, men er ikke satt opp som jernbanestasjon.
Tidligere flytteplaner[rediger | rediger kilde]
Tidligere hadde det vært vurdert å flytte stasjonsbygningen til Flatmark for å erstatte stasjonen som hadde blitt revet i 1984:
Nasjonal verneplan (2004)
Romsdalshorn stasjon er planlagt revet i forbindelse med omlegging av E136. Planarbeidet er kommet såpass langt at sanering av stasjonen ikke er til å unngå. Dette er sterkt beklagelig. For å unngå tap av nok en stasjon, bør stasjonsbygningen og priveten flyttes til nytt stoppested nærmere Trollveggen og Romsdalshorn. Dette vil gi nye muligheter for turistmessig bruk av Raumabanen.Marstein stasjonsbygning er, med unntak av enkelte detaljer, i forholdsvis original stand. Stasjonens beliggenhet er kanskje den mest spektakulære på noen norsk jernbane, omgitt som den er av fjell i opptil 1800 meters høyde. Flatmark ekspedisjonsbygning og uthus ble revet i 1987 (skal være 1984). Samme skjebne fikk stasjonens vanntårn og pumpeverk (1977). På sikt bør det vurderes å gjenoppføre samtlige bygninger og perrong, for eksempel gjennom omplassering av en av de stasjonsbygningene som ikke prioriteres for vern på sitt nåværende sted (Lora, Romsdalshorn).
Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004). Del I. Strekningsvern s. 58
.
Gulltransporten[rediger | rediger kilde]
Romsdalshorn stoppested er et viktig kulturminne i Møre og Romsdal på grunn av sin sentrale rolle da Norges gullbeholdning ble sikret etter krigsutbruddet. Da Norge ble invadert 9. april 1940, ble 3 000 gullbarrer (49 tonn) i all hast fjernet fra Norges Bank i Oslo før den tyske invasjonsstyrken nådde frem. Gullet ble sendt med lastebiler til Lillehammer, hvor det ble plassert på et godstog som fraktet den verdifulle lasten til Åndalsnes. På grunn av den stadige bombingen av Åndalsnes, ble toget 20. april sendt til Romsdalshorn stasjon, hvor vognene med gullet ble holdt skjult i tre dager. Natt til 24. april 1940 ble den verdifulle lasten hentet av lastebiler som fraktet gullbarrene til Molde hvor britiske krigsskip ventet for å frakte gullbeholdningen ut av landet.[8] Det hadde vært umulig å redde gullbeholdningen dersom Blücher ikke var blitt senket av Oscarsborg festning i Drøbaksundet. Kongen, kronprinsen, regjeringens medlemmer, noen sivile tjenestemenn og general Ruges overkommando flyktet også gjennom Romsdalen og videre til Molde og Tromsø.
Museum[rediger | rediger kilde]
Som et minne om disse dramatiske dagene åpnet entusiaster i 2018 et museum på Romsdalshorn stasjon.[9] Her er blant annet stilt ut en moderne godsvogn som skal representere vognene som var skjult på stasjonen i 1940.[10]
The Golden Train[rediger | rediger kilde]
Frå 2024 kjøres daglig turisttoget «The Golden Train», hvor turistene foruten togreisen tur/retur Bjorli også får kjennskap til andre sider av historien om Raumabanen, som Gulltransporten.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 100-105.
- ^ Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. s. 51. ISBN 8291317011.
- ^ Poststyret (1924). Sirkulærer fra Poststyret. Nr 35-1924. Oslo. s. 129.
- ^ «Opplysninger i Digitalt Museum». digitaltmuseum.org. 18. mai 2016. Besøkt 30. mai 2024.
- ^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo.
- ^ Noregs Statsbanar (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 101.
- ^ «Jubel for Romsdalshorn stasjon». nrk.no. 26. oktober 2005. Besøkt 30. mai 2024..
- ^ «M/S Bomma - Norwegian Merchant Fleet 1939–1945». warsailors.com. Besøkt 5. august 2007.
- ^ «Ny turistattraksjon i Romsdalen». vigga.no. 6. juli 2018. Besøkt 30. mai 2024..
- ^ «Gullvogna har åpnet dørene». Åndalsnes Avis. 11. juli 2018. Besøkt 30. mai 2024..
- ^ «Turisttoget The Golden Train». Besøkt 26. mai 2024.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Norges Statsbaner (1957). Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957. (PDF). Oslo.
- Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo.
- Norges Statsbaner (1980). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF). Oslo.
- NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo.
- Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993. Oslo.
- Rauma kulturstyre (1994). Fra Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. ISBN 82-91317-01-1.
- Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997. Oslo.
- Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern. Oslo.
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
- Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. ISBN 82-90052-71-5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Romsdalshorn stoppested i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Raumabanen
- Stasjonene langs Raumabanen på raumabanen.net
| Forrige stasjon |  Nedlagt stasjon
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Raumabanen |