Bottheim stoppested
| Bottheim stoppested | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Bottheim | ||
| Kommune | Lesja | ||
| Opprettet | 19. november 1921 | ||
| Opphørt | 27. mai 1990 | ||
| Distanse | 352,13 km km | ||
| Høyde | 648,2 moh moh. | ||
| Arkitekt | Jernbanens Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad | ||
| Operatør(er) | NSB | ||
| Åpnet | 19. november 1921 | ||
| Nedlagt | 1990 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Raumabanen | ||
| Plattform(er) | 1 | ||
Posisjonskart   Bottheim stoppested Bottheim stoppested (Innlandet) | |||
 Bottheim stoppested 62°06′13″N 9°00′30″Ø | |||
Bottheim stoppested var et stoppested på Raumabanen, åpnet i 1921 og nedlagt i 1990. Bottheim er en grend i Lesja kommune, 8 kilometer nordvest for Dombås.
Trafikken på stasjonen[rediger | rediger kilde]
Bottheim var et betjent stoppested med billettsalg og ekspedering av gods fra åpningen og til 1964, da betjeningen ble inndratt. I 1973 ble Bottheim nedgradert til holdeplass med behovsstopp. Fra ruteskiftet i 1988 var det slutt på togstopp og i 1990 ble stoppestedet formelt nedlagt.
Bottheim hadde et gjennomgående lastespor av 50 meters lengde med godsrampe. Det var mulig å sende vognlaster til stoppestedet til ut på 1980-tallet med tillatelse fra stasjonsmesteren på Dombås.[1]
Betjening[rediger | rediger kilde]
Bottheim var en "kjerringstasjon" uten stasjonsmester eller personale med sikkerhetsutdanning. De ansatte var ekspeditriser som solgte billetter, ekspederte gods og håndterte postsendinger og pakker.[2]
- Helma Granerød. f. Kristiansen 1896, ekspeditrise fra 26.3.1921
- Gusta Kristine Berntsen, f. 1911, ekspeditrise fra 24.10.1957
Stasjonsbygningen[rediger | rediger kilde]
Stasjonsbygningen var tegnet av Jernbanens arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad, og var av "Type for Raumabanen", samme bygningstype som for eksempel Verma, Marstein og Lesjaskog.[3]
Bygningen ble satt opp mellom 1917 til 1921, krevde 33 475 arbeidstimer og kostet 106 958 kroner. Kostnadene for hele stasjonsanlegget var 192 182 kroner.[4]
Stasjonen hadde to etasjer og kjeller. Den var oppført i laftet tømmer og kledd med liggende trepanel. Gavlene hadde stående vekselpanel. Bygningen hadde skifertekt saltak. Venteromsdøren og gavlvinduene var innrammet av ornamentikk i nyrokokko stil. Utenfor ekspedisjonsrommet var et utbygg mot plattformen med plass for et innvendig stillverk. Godshuset var i en sidefløy til stasjonsbygningen.
Første etasje inneholdt ekspedisjonskontor, telegrafistkontor og venterom. I andre etasje var det en leilighet med egen inngang fra baksiden. I kjelleren var det lagringsrom for mat og brensel, og et bryggerhus for klesvask. Bygningen fikk innlagt vann og toaletter i 1960.
I NSBs bygningsregistrering ble Bottheim i 1981 omtalt som "i god stand" og med "middels verneverdi", men det ble bemerket at malingen var slitt, at det var mulig råte i vannbord og at enkelte ruter var knust.[5]
Etter at betjeningen ble inndratt ble ekspedisjonslokalene brukt som hvilerom og lager for baneavdelingen. Stasjonsbygningen ble revet midt på 1980-tallet, mens bygningsdelen med godshuset ble stående og fungerte som venterom og hvilebrakke for baneavdelingen.
Foruten stasjonsbygningen var det en privétbygning, et brønnhus og en dresinbu på stasjonsområdet.
Stasjonen etter nedleggelsen[rediger | rediger kilde]
Alle bygninger var revet før 2005, og det meste av stasjonsområdet ble gravd bort da Europavei 136 ble utbedret rundt 2010[6].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norges Statsbaner (1980). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF). s. 11 og 53.
- ^ Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. s. 153. ISBN 8291317011.
- ^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen.
- ^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 102.
- ^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo. s. 22–27.
- ^ Heitkøtter, Vidar (22. april 2009). «Bygger ny veg - like smal». gd.no (norsk nynorsk). Besøkt 2. mai 2024.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo.
- Norges Statsbaner (1980). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF).
- NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo.
- Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. ISBN 82-91317-01-1.
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
- Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forrige stasjon |  Nedlagt stasjon
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Raumabanen |