Prejudisiell avgjørelse
En prejudisiell avgjørelse er en avgjørelse av et rettsspørsmål som fattes før den endelige avgjørelsen. Den prejudisielle avgjørelsen brukes så av domstolen til å avgjøre den rettslige tvisten. Prejudisiell innebærer at et spørsmål i en rettssak er avgjort før selve rettssaken er avgjort.[1]
Prejudisielle spørsmål er blant de viktigste saker EF-domstolen behandler. En nasjonal domstol som er i tvil om hvordan fellesskapsretten i EF (EU) skal tolkes kan fremlegge spørsmålet for EF-domstolen. EF-domstolens tolkning av det prinsipielle spørsmålet vil så brukes av domstolen til å avgjøre den konkrete saken som skal avgjøres. Det er bare en nasjonal domstol som kan forelegge prejudisielle spørsmål for EF-domstolen. EF-domstolens tolkning vil også være bindende for alle andre nasjoners domstoler i tilsvarende spørsmål. EFTA-domstolen har en tilsvarende funksjon for Norge og de andre EFTA-landene.[2]
I norsk rett kalles det prejudisielt når en domstol må ta stilling til et rettslig spørsmål for å kunne ta stilling til det kravet det er reist sak om. Retten kan for eksempel i en sak om erstatning vurdere at et forvaltningsvedtak er ugyldig (en prejudisiell avgjørelse) for så etterpå å bygge på denne første avgjørelsen til å tilkjenne saksøker erstatning fordi vedtaket ikke var gyldig (en judisiell avgjørelse). I et slikt tilfelle innhenter ikke domstolen uttalelse om gyldighet fra en ekstern instans, men avgjør først det ene spørsmålet for å bruke sin egen prejudisielle avgjørelse til å avgjøre hovedspørsmålet i saken.[3] Hvorvidt en avgjørelse er prejudisiell eller ikke får betydning for dommens rettskraft, altså hvorvidt avgjørelsen av spørsmålet skal legges til grunn uten ny vurdering i en senere sak mellom samme parter om samme tema[4]. En prejudisiell avgjørelse har ikke rettskraft[5].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jon Gisle: Jusleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2010. ISBN 978-82-573-2104-8
- ^ Jon Gisle: Jusleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2010. ISBN 978-82-573-2104-8
- ^ Kåre Lilleholt: Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgave. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01406-7 side 743.
- ^ Tvisteloven § 19-15.
- ^ Mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 440-441