Hopp til innhold

Posad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En posad (russisk: посад) var en bosetning, ofte omgitt av festningsverker og en vollgrav, beliggende ved, men utenfor, en by eller en kreml, eller ved et kloster mellom 900- og 1400-tallet. Innbyggerne var vanligvis håndverkere og handelsmenn, kjent som posadskije ljudi (posadfolk).

I det russiske keiserrike var en posad en liten, halv-urban bosetning.

Mange posader utviklet seg til byer. De som lå ved en kreml forårsaket ofte lokale stedsnavn, som Nagornyj Posad (Den øvre bosetningen ), og Kazanskij Posad for det historiske senteret i Kazan. De som lå ved et kloster ble ofte til byer oppkalt etter klosteret, som Sergijev Posad som er oppkalt etter det nærliggende Troitse-Sergijeva Lavra. Se også Pavlovskij Posad, Mariinskij Posad og Gavrilov Posad.

Autoritetsdata