Odd Hølaas
| Odd Hølaas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mars 1898[1] Tveit[2] | ||
| Død | 2. mars 1968[1] (69 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, oversetter | ||
| Ektefelle | Kjellaug Hølaas (1926–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Riksmålsforbundets litteraturpris (1964) Gyldendals legat (1964) | ||
Oddleiv Sigurd Bang Hølaas (Odd Hølaas, født 27. mars 1898 i Kristiansand, død 2. mars 1968 i Oslo) var en norsk journalist og forfatter som markerte seg som en sterk motstander av rasisme.
Han var gift med tekstilkunstneren Kjellaug Hølaas.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
I 1933 stod Odd Hølaas som forfatter av tekstene i bildeboken Norge, utgitt av Mittet forlag, som ellers hovedsakelig ga ut postkort. Denne boken hadde to énsiders tekstoppslag om landet Norge, henholdsvis på norsk og tysk; begge var forfattet av Hølaas.[4]
Boken Nederst ved bordet[rediger | rediger kilde]
I 1936 ga Hølaas ut sin egentlige debutbok, essaysamlingen Nederst ved bordet : svart U.S.A.[5] Dette er en essaysamling der Hølaas tok et oppgjør med alle former for rasisme rettet mot afrikansk-amerikanere.[5] Etter utgivelsen skrev Nordahl Grieg et flammende innlegg mot rasisme i sitt eget tidsskrift Veien Frem, der han omtalte Hølaas' bok som «ypperlig».[6] Griegs innlegg har tittelen «Sort problem», og umiddelbart etter dette innlegget publiserte Grieg for første gang sitt eget dikt «Sprinterne», der han på åtte korte linjer fremhevet sitt syn på den tyske oppfatning av den ariske rases overlegenhet og også på jødeforfølgelsene (som da var lite påaktet ellers i verden).[6]
Journalistikk[rediger | rediger kilde]
Han arbeidet som journalist i Nationen og Tidens Tegn, var presseattaché i København fra 1946 til 1950, kulturattaché i Washington D.C. fra 1951 til 1956, etter det arbeidet han i Dagbladet og var spaltist i ukebladet Aktuell. I 1968 ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris for essaysamlingen Livstegn og speilinger, som blant annet handler om Ku Klux Klan og forholdene som de hvite rasistene i sørstatene i USA stelte i stand for sine afroamerikanske landsmenn.
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 1964 – Riksmålsforbundets litteraturpris
- 1964 – Gyldendals legat
- 1968 – Nominert til Nordisk råds litteraturpris for essaysamlingen Livstegn og speilinger
Bøker[rediger | rediger kilde]
- 1936: Nederst ved bordet : Svart U.S.A., Gyldendal
- 1940: Jordens erobring: fra Vinlandsferdene til Roald Amundsen, Stenersens forlag
- 1941: Th. Kittelsen: den norske faun, Gyldendal
- 1946: De talte dager, kronikkar og essay, Gyldendal
- 1952: Norge under Haakon VII 1905–1952 ved Odd Hølaas, tidsrommet 1945–1952 ved Asbjørn Barlaup og Henning Storm, Cappelen
- 1957: Theodor Kittelsen: i tekst, tegninger og malerier (Gyldendal
- 1962: Troll i Norge som Th. Kittelsen så dem, Norsk Kunstproduksjon
- 1964: Øyne som ser: et galleri av kunstnere, Gyldendal
- 1966: Livstegn og speilinger, Gyldendal
- 2001: Storm og lys: livstegn og speilinger 2, Aschehoug – redigert av Gordon Hølmebakk
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oddleiv Sigurd Bang Hølaas, Norsk biografisk leksikon ID Odd_Hølaas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norge. Mittet. 1933.
- ^ a b Hølaas, Odd (1936). Nederst ved bordet. no: Gyldendal.
- ^ a b Veien frem (Oslo : trykt utg.). 1936 Vol. 1 Nr. 8. Nordahl Grieg. 1936. s. 29–31.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Herbjørn Sørebø skriver om Hølaas og Livstegn og speilinger i Dag og Tid
- «(no) Odd Hølaas» i Norsk biografisk leksikon.
| Forrige mottaker: Åsta Holth, Arnold Eidslott og Ola Viker |
Vinner av Gyldendals legat delt med Aslaug Låstad Lygre (1964)
|
Neste mottaker: Marie Takvam og Gisken Wildenvey |
| Forrige mottaker: André Bjerke |
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris (1964)
|
Neste mottaker: Rolf Jacobsen |