Nie Rongzhen
| Nie Rongzhen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1899 Wutan | ||
| Død | 14. mai 1992 (92 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, ingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Kommunistisk universitet for Østens arbeidere | ||
| Ektefelle | Long Shengxian (1915–1988) | ||
| Barn | Nie Li | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1923–1992) (avslutningsårsak: død) | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1899–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Republikken Kina (1912–1949) Kina (1949–1992) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
| Utmerkelser | People's Liberation Army Strategist | ||
Nie Rongzhen (forenklet kinesisk: 聂荣臻, tradisjonell kinesisk: 聶榮臻; pinyin: Niè Róngzhēn; Wade-Giles: Nieh Jung-chen; født 29. desember 1899 i Jiangjin i provinsen Sichuan i Kina, død 14. mai 1992 i Beijing) var en framstående kinesisk, kommunistisk militær leder og en av Folkerepublikken Kinas ti stormarskalker (yuanshuai; 元帥).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Nie Rongzhen ble født i Jiangjin i Sichuan, nær og nå en del av Chongqing, og tilhørte en kosmopolitisk og meget velstående familie. Han fikk en god utdannelse.
I utlandet[rediger | rediger kilde]
I 1920 dro Nie til Europa sammen med en gruppe kinesiske studenter på et mellomstatlig arbeid-studie-program. Her studerte han teknikk i Charleroi i Belgia, og møtte også Zhou Enlai, som ble hans mentor. Zhou rekrutterte ham i 1921, da han vvar på gjennomreise i Charleroi. Nie Rongzhen ble medlem av Det kinesiske kommunistpartiet i 1923.
Militær[rediger | rediger kilde]
Etter å ha studert ved Den sovjetiske røde armés militæruniversitet og militærakademiet i Whampoa, brukte Nie sin tidlige karriere som politisk offiser i Whampoas politiske departement, hvor Zhou tjente som visekommandant for Folkets frigjøringshær.
Under den andre kinesisk-japanske krig ble Nie først tildelt posten som visedivisjonskommandant for Åttende Rutearmés 115. divisjon, som hadde Lin Biao som kommandant, og sent i 1930-åra fikk han kommandoen over et område nær Yan Xishans base i Shanxi.
Han kommanderte Nord-Kina-militærregionen under den kinesiske borgerkrigen, og sammen med hans nestkommanderende Xu Xiangqian beseiret han Fu Zuoyis styrker i Tianjin, nær Beijing. Under Koreakrigen var Nie med på å ta høykommandoens beslutninger og planlegging av militæroperasjoner, og delte ansvaret for krigsmobiliseringen.
Nie ble gjort til marskalk i 1955 og ledet senere Folkerepublikken Kinas atomvåpenprogram. Han var tidlig skeptisk til kulturrevolusjonen, og ble et offer for utrenskingen av en del eldre partifolk som da fant sted.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Donald W. Klein og Anne B. Clark: Biographic Dictionary of Chinese Communism 1921-1965, Cambridge, Mass. 1971, Harvard East Asian series, 0073-0491 ; 57 (engelsk). ISBN 0-674-07410-6.