Hopp til innhold

Magadhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Magādhi var en av tre dramatiske prākriter som ble benyttet i det gamle India etter at sanskrit gikk tilbake som et litterært språk. Språket ble talt i den østlige delen av det indiske subkontinent, i en region som dekket det som idag omfatter det østlige India, Bangladesh og Nepal. Magādhi var språket i det gamle kongedømmet Magadha, og er antatt å være det talte språket til Gautama Buddha. Det var det offisielle språket ved hoffet til Mauryariket i Pataliputra, og ediktene til kong Ashoka den store ble skrevet i Magādhi.

Magādhi utviklet seg senere til de østlige indoariske språkene, herunder assamesisk, bengali, oriya og biharispråkene (bhojpuri, maithili, magahi m.fl.)