Hopp til innhold

Harris Birkeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harris Birkeland
Født30. juli 1904[1][2]Rediger på Wikidata
Vikebygd kommune[1]
Død1. sep. 1961[2]Rediger på Wikidata (57 år)
BeskjeftigelseUniversitetslærer, teolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Harris Birkeland (1904–1961) var en norsk teolog og semittolog. Han ble utnevnt til professor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo i 1948. Birkeland innførte den strukturelle metode i studiet av semittiske språk og har publisert flere språkvitenskapelige og religionshistoriske arbeider.

Birkeland var sammen med Sverre Aalen og Ivar P. Seierstad de eneste som fikk godkjent doktorgrad i Det gamle testamente av Sigmund Mowinckel, som var Birkelands lærer ved universitetet. Birkeland regnes også som den eneste egentlige arvtaker av Mowinckel.

I 1983 skrev Rune Birkeland en hovedoppgave der han undersøkte hans forskning: Kongen og hans fiendar – ei framstilling og vurdering av Harris Birkelands salmeforskning.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • The Quran 1999
  • Koranen i utvalg 1989
  • Lærebok i hebraisk grammatikk 1984, 1975, 1967 og 1950
  • Muslim interpretation of Surah 107 1958
  • Birkland, Harris. The Lord Guideth: Studies in Primitive Islam. Oslo: Ikommisjon Hos H. Aschehoug & Co., 1956
  • Some reflexions on Semitic and structural linguistics 1956]
  • The legend of the opening of Muhammed's breast 1955
  • The evildoers in the Book of psalms 1955
  • Old Muslim opposition against interpretation of the Koran 1955
  • Myt och historia i Psaltaren 1955
  • Nordens historie i middelalderen etter arabiske kilder 1954
  • Stress patterns in Arabic 1954
  • The language of Jesus 1954
  • Koranen i utvalg 1952
  • Palestinaproblemet og dets historiske bakgrunn 1952
  • Growth and structure of the Egyptian Arabic dialect 1952
  • Jeremia, profet og dikter 1950
  • Språk og religion hos jøder og arabere 1949
  • Allahs sendebud 1942
  • Zaratustra, Irans profet 1943
  • Hvorledes Bibelen ble til 1941
  • Altarabische Pausalformen 1940
  • Akzent und Vokalismus im Althebräischen 1940
  • Minnetale over professor Alexander Seippel 1938
  • Zum hebräischen Traditionswesen 1938
  • εÃnî und εãnãw in den Psalmen 1933
  • Die Feinde des Individuums in der israelitischen Psalmenliteratur 1933
  • Grunnriss av hebraisk syntaks 1932

Referanser[rediger | rediger kilde]