Hopp til innhold

Baltimoreklassifiseringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En illustrasjon av hvilke skritt de forskjellige Baltimoregrupper tar frem til syntesisert mRNA.
David Baltimore, 2014.

Baltimoreklassifiseringen er et system som deler virus i syv grupper, etter deres arvemasse og deres replikasjonsmetode.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Baltimoreklassifiseringen ble utviklet i 1971 av den amerikanske virologen David Baltimore, som senere fikk Nobelprisen for sin innsats. Siden da er den blitt den fremherskende blant virologer, i tillegg til standard virus-taksonomi, som er basert på evolusjonshistoren. I 2018 og2019 ble Baltimoreklassifiseringen delvis integrert i virustaksonomien basert på evidens om at visse grupper var utviklet fra felles opphav.

Visualisering, hver gruppe etter hverandre.

Gruppe I – Dobbeltstrenget DNA-virus (dsDNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe II – Enkeltstrenget DNA-virus (ssDNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe III – Dobbeltstrenget RNA-virus (dsRNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe IV – Positivt polarisert enkeltstrenget RNA-virus (+ssRNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe V – Negativt polarisert enkeltstrenget RNA-virus (-ssRNA)[rediger | rediger kilde]

Gruppe VI – Reverstranskriberende enkeltstrenget RNA-virus (ssRNA-RT)[rediger | rediger kilde]

Gruppe VII – Reverstranskriberende dobbeltstrenget DNA-virus (dsDNA-RT)[rediger | rediger kilde]

  • Hepadnaviridae [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata