Bergsbok
Bergsbok (Bergsbók, Bergs abóta bók) er en islandsk bok, en kodeks, fra ca år 1400. Håndskriftet er oppbevart i Kungliga Biblioteket i Stockholm som perg. fol. nr. 1. Boka er på 210 blad. En faksimileutgave ble utgitt i 1963.
Innhold[rediger | rediger kilde]
Boka inneholder seks større sagatekster:[1]
- Den større saga om Olav Tryggvason (Óláfs saga Tryggvasonar en mesta)
- Rekstefja
- Dråpa om Olav Tryggvason
- Lilja
- Geisli
- Saga om Olav den hellige[bør utdypes]
Bergsbok er eneste kilde til Dråpa om Olav Tryggvason og Rekstefja. Det inneholder også en av to kjente overleveringer av Geisli av den islandske skalden Einar Skuleson.
I tillegg også en rekke mindre sagaskrifter[2], som:
- Hallfred Vandrådeskalds saga (Hallfreðar saga)
- Færøyingenes saga (Færeyinga saga)
- Fosterbrødrenes saga
- Tåtten om Torvald den vidfarne (Þorvalds þáttr víðfǫrla)
- Tåtten om Ragnvald Raude (Rögnvalds þáttr ok Rauðs)
- Tåtten om Ogmund Dott Ögmundar þáttr dytts
- Tåtten om Torvald Tasalde Þorvalds þáttr tasalda
- Sveins þáttr ok Finns
- Rauðúlfs þáttr
- Tåtten om Tidrande og Torhall Þiðranda þáttr ok Þórhalls
- Tåtten om Svade og Arnor Kjerringnese Svaða þáttr ok Arnórs kerlingarnefs
- Tåtten om Torhall Knapp Þórhalls þáttr knapps
- Eindriða þáttr ilbreiðs
- Tåtten om Olav Geirstadalv, Óláfs þáttr Geirstaðaálfs
- Tåtten om Egil Side-Hallsson Egils þáttr Síðu-Hallssonar
Eiere av Bergsbok[rediger | rediger kilde]
Midt på 1500-tallet var Bergsbok i norske eie hos Oslo-kjøpmannen Knut Orm. Etter dette var boka hos Peder Hanssøn Litle, slottshøvding på Akershus (1536–1551) som fikk boka innbundet. Senere, på 1600-tallet, kom boka til Danmark og var i 1650-årene i den danske samleren Jørgen Seefelds eie. Senere på 1600-tallet kom boka i svensk eie.
Fem personer har skrevet randnoter i boka oppgjennom årene. Den første var Jon Simonsson (1512-1575, lagmann i Christiansand og Agdesidens lagdømme 1545-1575) som har skrevet mer enn 100 noter i boka. Den andre, som har skrevet 16 noter, er ukjent. Den tredje var islendingen Jón Guðnason på 1590-tallet.
Ifølge den islandske litteraturhistorikeren Jón Helgason har Bergsbok hatt 6 eller 7 blad til. Dette med henvisning til Jón Guðnasons notat om at «Her fauttis Jtt Bladt i bogen» (s 198) og «Hier vanttar Eitt Blad j Bokina Broder Min» (s 199)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fra innledningen til Eit gammalt utdrag or Bergsbok : Forteljingar frå dei store kongesogene om Olav Tryggveson og Olav den heilage. Utgitt av Asgaut Steinnes. Universitetsforlaget, 1965
- ^ «Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages». Arkivert fra originalen 31. mars 2012. Besøkt 15. april 2012.